Bokmålsordboka
beedige
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å beedige | beediger | beediga | har beediga | beedig! |
| beediget | har beediget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| beediga + substantiv | beediga + substantiv | den/det beediga + substantiv | beediga + substantiv | beedigende |
| beediget + substantiv | beediget + substantiv | den/det beedigede + substantiv | beedigede + substantiv | |
| den/det beedigete + substantiv | beedigete + substantiv | |||
Uttale
be-eˊdigeOpphav
fra tysk beeidigenBetydning og bruk
bekrefte med ed (1)
Eksempel
- beedige et vitneutsagn