Bokmålsordboka
rival
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rival | rivalen | rivaler | rivalene |
Opphav
gjennom fransk; fra latinBetydning og bruk
person eller gruppe som konkurrerer om å oppnå noe
Eksempel
- ingen av rivalene fikk henne;
- klubben skal møte rivalen i en viktig kamp