Bokmålsordboka
ritt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ritt | rittet | ritt | rittarittene |
Opphav
fra tysk, av reiten ‘ri’Betydning og bruk
- sykkelløp, sykkelkonkurranse
Eksempel
- ‘England rundt’ er et ritt for amatører
- som etterledd i ord som
- forfølgelsesritt
- lagtemporitt