Bokmålsordboka
ritornell
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ritornell | ritornellen | ritorneller | ritornellene |
| intetkjønn | et ritornell | ritornellet | ritornellritorneller | ritornellaritornellene |
Opphav
fra italiensk, av ritornare ‘vende tilbake’Betydning og bruk
- i musikk: korte, tilbakevendende avsnitt
- italiensk folkesang som består av trelinjede strofer der første og tredje linje rimer