Bokmålsordboka
ringorm
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ringorm | ringormen | ringormer | ringormene |
Betydning og bruk
soppinfeksjon i hud, hår eller negler, med form som en rød, skjellete ring
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ringorm | ringormen | ringormer | ringormene |