Bokmålsordboka
ringfinger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ringfinger | ringfingeren | ringfingreringfingrer | ringfingrene |
Opphav
av ring (1Betydning og bruk
fingeren nærmest lillefingeren
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ringfinger | ringfingeren | ringfingreringfingrer | ringfingrene |