Bokmålsordboka
ringeriking
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ringeriking | ringerikingen | ringerikinger | ringerikingene |
Betydning og bruk
person fra Ringerike i Buskerud
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ringeriking | ringerikingen | ringerikinger | ringerikingene |