Bokmålsordboka
bedugget, bedugga
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| bedugga | bedugga | bedugga | bedugga |
| bedugget | bedugget | beduggede | beduggede |
| beduggete | beduggete | ||
Uttale
bedugˊgetOpphav
av foreldet bedugge ‘dekke med dugg’Betydning og bruk
lettere beruset
Eksempel
- beduggede nittenåringer på nachspiel