Bokmålsordboka
revers
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en revers | reversen | reverser | reversene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin, av revertere ‘vende om’Betydning og bruk
- bakside av mynt eller medalje;motsatt avers
Eksempel
- reversen av medaljen
- innstilling (1) av gir (1, 1) eller drev (2) i motor som får maskin til å gå bakover
Eksempel
- sette motoren i revers