Bokmålsordboka
revers
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en revers | reversen | reverser | reversene |
Opphav
fransk; fra latin av revertere ‘vende om’Betydning og bruk
- bakside (av mynt eller medalje);motsatt avers
Eksempel
- reversen av medaljen – sakens skyggeside
- motforpliktelse;gjeldsbevis
- innstilling som får maskin til å gå bakover, girtrinn
Eksempel
- sette bilen, motoren i revers