Bokmålsordboka
revelje
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en revelje | reveljen | reveljer | reveljene |
Opphav
fra fransk av reveiller ‘vekke’Betydning og bruk
militært morgensignal
Eksempel
- blåse revelje;
- la reveljen gå