Bokmålsordboka
revansj, revansje
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en revansj | revansjen | revansjer | revansjene |
| en revansje | |||
Uttale
revanˊsj(e) eller revanˊgsj(e)Opphav
fra fransk; jamfør revansjereBetydning og bruk
- det at en urett eller fornærmelse gjøres god igjen;
Eksempel
- ta revansj;
- få revansj
- seier i for eksempel krig, sport eller spill etter et tidligere nederlag mot samme modstander