Bokmålsordboka
revmatisme, reumatisme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en reumatisme | reumatismen | reumatismer | reumatismene |
| en revmatisme | revmatismen | revmatismer | revmatismene |
Opphav
fra gresk, av rheuma ‘katarr’Betydning og bruk
fellesbetegnelse på plager i muskler, ledd eller nerver;