Bokmålsordboka
rettroenhet, rett-troenhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en rett-troenhet | rett-troenheten | rett-troenheter | rett-troenhetene |
en rettroenhet | rettroenheten | rettroenheter | rettroenhetene | |
hunkjønn | ei/en rett-troenhet | rett-troenheta | rett-troenheter | rett-troenhetene |
ei/en rettroenhet | rettroenheta | rettroenheter | rettroenhetene |
Betydning og bruk
det å ha eller følge den rette troen;