Bokmålsordboka
restløs, restlaus
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| restlaus | restlaust | restlause | restlause |
| restløs | restløst | restløse | restløse |
Betydning og bruk
uten forbehold;
fullt og helt
Eksempel
- restløs lojalitet
- brukt som adverb:
- gå restløst inn for noe