Bokmålsordboka
restituere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å restituere | restituerer | restituerte | har restituert | restituer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| restituert + substantiv | restituert + substantiv | den/det restituerte + substantiv | restituerte + substantiv | restituerende |
Opphav
fra latin ‘stille, gi tilbake’Betydning og bruk
- føre tilbake til, gi (en tilnærmet) opphavlig form;
Eksempel
- restituere en gammel tekst
- helbrede, gjøre frisk
- brukt som adjektiv:
- være restituert etter sykdommen
Faste uttrykk
- restituere segfriskne til
- kroppen trenger tid på å restituere seg