Bokmålsordboka
resipere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å resipere | resiperer | resiperte | har resipert | resiper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| resipert + substantiv | resipert + substantiv | den/det resiperte + substantiv | resiperte + substantiv | resiperende |
Opphav
fra latin ‘motta’Betydning og bruk
- innføre, oppta i et selskap
- tilegne seg;sanse