Bokmålsordboka
rem 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rem | remen | rem | remene |
Opphav
fra engelsk, forkorting for roentgen equivalent (in) man ‘røntgenstråling som svarer til mennesket’Betydning og bruk
eldre betegnelse for sievert