Bokmålsordboka
relokere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å relokere | relokerer | relokerte | har relokert | reloker! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| relokert + substantiv | relokert + substantiv | den/det relokerte + substantiv | relokerte + substantiv | relokerende |
Opphav
fra latin, av re- og locus ‘sted’Betydning og bruk
flytte til nytt område
Eksempel
- relokere bedriften