Bokmålsordboka
rektaklausul
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rektaklausul | rektaklausulen | rektaklausuler | rektaklausulene |
Opphav
førsteleddet av latin recta ‘i rett linje, direkte’Betydning og bruk
klausul i gjeldsbrev om at det ikke kan overdras