Bokmålsordboka
rekrutt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rekrutt | rekrutten | rekrutter | rekruttene |
Opphav
fra fransk egentlig ‘tilvekst’Betydning og bruk
- soldat i første del av utdanningstiden
- yngre person som kan overta etter eldre, nybegynner
Eksempel
- nye rekrutter står klar til å overta