Bokmålsordboka
reguladetri
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en reguladetri | reguladetrien | reguladetrier | reguladetriene |
Opphav
fra middelalderlatin regula de tribus ‘regel om tre (forhold)'Betydning og bruk
regnemåte der en ut fra tre kjente størrelser kan bestemme en fjerde