Bokmålsordboka
reglementere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reglementere | reglementerer | reglementerte | har reglementert | reglementer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| reglementert + substantiv | reglementert + substantiv | den/det reglementerte + substantiv | reglementerte + substantiv | reglementerende |
Uttale
utt -ment-Betydning og bruk
som adjektiv i perfektum partisipp:
Faste uttrykk
- reglementert antrekketter reglementet (i militæret, i helsevesenet), uniform