Bokmålsordboka
refusnik
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en refusnik | refusniken | refusniker | refusnikene |
Opphav
fra engelsk; av refuse ‘avslå, nekte’ og russisk ending -nik, oversettelse av russisk otkaznik, av otkazat ‘nekte’Betydning og bruk
person, særlig jøde, som fikk avslag på søknad om utreisetillatelse fra det tidligere Sovjetunionen