Bokmålsordboka
reformator
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en reformator | reformatoren | reformatorer | reformatorene |
Uttale
i fl også utt -toˊr-Betydning og bruk
en som innfører reformer, særlig innenfor kirken eller i samfunnet