Bokmålsordboka
reder
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en reder | rederen | redere | rederne |
Opphav
fra lavtysk, eller nederlandsk av reden ‘utruste et skip’; beslektet med re (2Betydning og bruk
person som utstyrer (og normalt også eier) skip og driver skipsfart
Eksempel
- skipsreder