Bokmålsordboka
rause
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å rause | rauser | rausa | har rausa | raus! |
rauset | har rauset | |||
rauste | har raust |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
rausa + substantiv | rausa + substantiv | den/det rausa + substantiv | rausa + substantiv | rausende |
rauset + substantiv | rauset + substantiv | den/det rausede + substantiv | rausede + substantiv | |
den/det rausete + substantiv | rausete + substantiv | |||
raust + substantiv | raust + substantiv | den/det rauste + substantiv | rauste + substantiv |
Opphav
beslektet med ruse (3Betydning og bruk
Eksempel
- det rauser ut stein i veien;
- skåringene rauset inn i mål