Bokmålsordboka
ramponere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ramponere | ramponerer | ramponerte | har ramponert | ramponer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ramponert + substantiv | ramponert + substantiv | den/det ramponerte + substantiv | ramponerte + substantiv | ramponerende |
Opphav
gjennom tysk; fra italiensk ‘skjende, irettesette’Betydning og bruk
ødelegge eller skade noe
Eksempel
- sykkelen var helt ramponert