Bokmålsordboka
rambukk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rambukk | rambukken | rambukker | rambukkene |
Opphav
etter tysk Rambock; førsteleddet trolig beslektet med ramme (4Betydning og bruk
- innretning brukt til å bryte opp dører eller porter med makt
- i overført betydning: noe eller noen som fungerer som banebryter eller tvinger noe gjennom
Eksempel
- regimets utenrikspolitiske rambukk
- redskap med tungt lodd til å slå ned pæler med