Bokmålsordboka
rakrygget, rakrygga
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| rakrygga | rakrygga | rakrygga | rakrygga |
| rakrygget | rakrygget | rakryggede | rakryggede |
| rakryggete | rakryggete | ||
Opphav
av rak (2Betydning og bruk
- rett i ryggen
- i overført betydning: som er karakterfast og real
Eksempel
- ha en rakrygget holdning til noe