Bokmålsordboka
rakle 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rakle | rakler | rakla | har rakla | rakl!rakle! |
| raklet | har raklet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rakla + substantiv | rakla + substantiv | den/det rakla + substantiv | rakla + substantiv | raklende |
| raklet + substantiv | raklet + substantiv | den/det raklede + substantiv | raklede + substantiv | |
| den/det raklete + substantiv | raklete + substantiv | |||
Betydning og bruk
være løs i sammenføyningene
Eksempel
- stolen rakler