Bokmålsordboka
ragu
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ragu | raguen | raguer | raguene |
Opphav
fra fransk av ragoûter ‘gi appetitt’Betydning og bruk
rett av kokte eller stekte kjøttstykker i sterkt krydret saus
Eksempel
- okseragu