Bokmålsordboka
påtegne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å påtegne | påtegner | påtegna | har påtegna | påtegn! |
| påtegnet | har påtegnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| påtegna + substantiv | påtegna + substantiv | den/det påtegna + substantiv | påtegna + substantiv | påtegnende |
| påtegnet + substantiv | påtegnet + substantiv | den/det påtegnede + substantiv | påtegnede + substantiv | |
| den/det påtegnete + substantiv | påtegnete + substantiv | |||