Bokmålsordboka
påta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å påta | påtar | påtok | har påtatt | påta! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| påtatt + substantiv | påtatt + substantiv | den/det påtatte + substantiv | påtatte + substantiv | påtakende |
Faste uttrykk
- påta segta ansvar for;
overta, ta på seg- påta seg et tillitsverv;
- hun påtok seg å betale gjelden for ham