Bokmålsordboka
påberope
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å påberope | påberoper | påberopte | har påberopt | påberop! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| påberopt + substantiv | påberopt + substantiv | den/det påberopte + substantiv | påberopte + substantiv | påberopende |
Faste uttrykk
- påberope segvise til, skylde på
- påberope seg manglende erfaring