Bokmålsordboka
påakte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å påakte | påakter | påakta | har påakta | påakt! |
| påaktet | har påaktet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| påakta + substantiv | påakta + substantiv | den/det påakta + substantiv | påakta + substantiv | påaktende |
| påaktet + substantiv | påaktet + substantiv | den/det påaktede + substantiv | påaktede + substantiv | |
| den/det påaktete + substantiv | påaktete + substantiv | |||
Betydning og bruk
akte på, legge merke til
Eksempel
- som forfatter ble han lite påaktet