Bokmålsordboka
purisme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en purisme | purismen | purismer | purismene |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
- det å forsøke å erstatte lån (2, 3) fra andre språk med hjemlige ord;
- retning i fransk malerkunst i tiden etter kubismen med hovedvekt på enkle og klare uttrykksformer
- det å ikke ville blande inn noe nytt eller fremmed;det å holde noe stilrent
Eksempel
- kvartetten bryter alle reglene for purisme og stjeler fra andre musikkformer