Bokmålsordboka
pukkel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en pukkel | pukkelen | pukler | puklene |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- utvekst på ryggen på for eksempel kamel og dromedar
- krokvokst rygg
Faste uttrykk
- få på pukkelenfå stryk, skjenn