Bokmålsordboka
puge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å puge | puger | puga | har puga | pug! |
| puget | har puget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| puga + substantiv | puga + substantiv | den/det puga + substantiv | puga + substantiv | pugende |
| puget + substantiv | puget + substantiv | den/det pugede + substantiv | pugede + substantiv | |
| den/det pugete + substantiv | pugete + substantiv | |||
Opphav
av lavtysk pukenBetydning og bruk
samle eller skrape sammen penger;
være gjerrig
Eksempel
- puge og spare