Artikkelside

Bokmålsordboka

publikummer

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en publikummerpublikummerenpublikummerepublikummerne

Betydning og bruk

enkeltperson som er en del av et publikum (2) eller av mengden;
Eksempel
  • han har flere ganger vært publikummer på festivalen;
  • det var skuffende få publikummere på konserten