Bokmålsordboka
provo
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en provo | provoen | provoer | provoene |
Opphav
nederlandsk av provoceren ‘provosere’Betydning og bruk
ungdom som tar avstand fra det borgerlige samfunn ved særpreget framtoning, ved demonstrasjoner og lignende