Bokmålsordboka
protesjere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å protesjere | protesjerer | protesjerte | har protesjert | protesjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| protesjert + substantiv | protesjert + substantiv | den/det protesjerte + substantiv | protesjerte + substantiv | protesjerende |
Opphav
gjennom fransk; fra latin pro- og tegere ‘dekke’Betydning og bruk
beskytte, ta seg av, hjelpe fram