Bokmålsordboka
prost
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en prost | prosten | proster | prostene |
Opphav
norrønt prófasti, prófastr, gjennom lavtysk; fra middelalderlatin propositus ‘foresatt’Betydning og bruk
prest som i tillegg til prestegjerningen fører tilsyn med de andre prestene i et prosti