Bokmålsordboka
proselytt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en proselytt | proselytten | proselytter | proselyttene |
Opphav
fra gresk ‘en som kommer til’Betydning og bruk
- om eldre forhold: ikke-jøde som gikk over til jødedommen
- person som har skiftet tro, politisk oppfatning eller lignende;