Bokmålsordboka
proporsjonere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å proporsjonere | proporsjonerer | proporsjonerte | har proporsjonert | proporsjoner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| proporsjonert + substantiv | proporsjonert + substantiv | den/det proporsjonerte + substantiv | proporsjonerte + substantiv | proporsjonerende |
Opphav
fra middelalderlatinBetydning og bruk
gi riktige proporsjoner;
forme på rett måte
Eksempel
- bygningen var vakkert proporsjonert