Bokmålsordboka
pronere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pronere | pronerer | pronerte | har pronert | proner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pronert + substantiv | pronert + substantiv | den/det pronerte + substantiv | pronerte + substantiv | pronerende |
Betydning og bruk
- vri fot eller hånd innover
- lande på innsiden av foten når en løper