Bokmålsordboka
akkordere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å akkordere | akkorderer | akkorderte | har akkordert | akkorder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| akkordert + substantiv | akkordert + substantiv | den/det akkorderte + substantiv | akkorderte + substantiv | akkorderende |
Uttale
akordeˊreOpphav
fra fransk, av senlatin accordare ‘bli enige om’; av latin ad ‘til’ og cor ‘hjerte’Betydning og bruk
forhandle, treffe avtale;
Eksempel
- akkordere om arbeid