Bokmålsordboka
promiskuitet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en promiskuitet | promiskuiteten | promiskuiteter | promiskuitetene |
Opphav
fra fransk; av latin promiscuus ‘blandet, uten orden’Betydning og bruk
seksuell omgang med skiftende partnere