Artikkelside

Bokmålsordboka

barre

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en barrebarrenbarrerbarrene

Opphav

gjennom tysk, fra fransk, av middelalderlatin barra ‘stang, tverrtre’; samme opprinnelse som bar (1

Betydning og bruk

kort stang eller blokk av støpt, edelt metall
Eksempel
  • gull i barrer