Bokmålsordboka
probere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å probere | proberer | proberte | har probert | prober! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| probert + substantiv | probert + substantiv | den/det proberte + substantiv | proberte + substantiv | proberende |
Opphav
gjennom tysk; fra latinBetydning og bruk
prøve, undersøke (ekthet av innhold i produkt)