Bokmålsordboka
prior
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en prior | prioren | priorer | priorene |
Opphav
norrønt príorr; fra latin ‘den første (av to)'Betydning og bruk
forstander i et munkekloster;
abbedens nærmeste underordnede